28. sep, 2018

Obamas Norge

"Jeg er ikke sikker på om vi nødvendigvis får et varmt og inkluderende samfunn av at det ytre fungerer bra."

 

Obama var visst i Norge forleden, og for bare 3000 – 30.000 kroner kunne alle få høre ham prate. Om noen viktige temaer, ser det ut som, men også litt skamløst skryt til vertskapet – på amerikansk vis. Obama nevnte at han inni mellom hadde tenkt over hvordan det ville vært om Norge bestemte i verden, og at det ville vært flotte saker: «Da jeg var i Det hvite hus og det var problemer over hele verden, hendte det jeg at sa til medarbeiderne mine: Om bare nordmenn var de som bestemte. Da ville alt vært i orden og fredelig», sa han. I følge NRK.

Jeg sto på fotballbanen en dag og snakket med en bekjent som jobber i en stor norsk bedrift. Han beskrev lunsjpausene i kantinen der slik: «Man kan komme inn på et tidspunkt hvor det ikke er noen andre kjente i kantinen. Man tar seg mat og setter seg ved et bord der det sitter en to-tre andre som man ikke kjenner så godt. Først blir det stille. Kanskje et lite hei. Deretter fortsetter praten der den var, uten at noen henvender seg til deg eller inkluderer på noen som helst måte. Jeg vet ikke om det kommer av sjenanse eller manglende folkeskikk. Men det er noe med kulturen vår som lett skaper ensomhet».

Javisst kunne Norge bidratt med offentlige helsetjenester, mer egalitet og likestilling, et tillitsstyrt samfunn, en god og demokratisk rettsstat og fårikål for alle. Kanskje kunne det bli mer dugnad, skjønt ordet har visst forsvunnet i frikjøpssummer og dopapirsalg. Muligens kunne vi lært bort noe om å forvalte rikdom, men jeg er usikker på om måten vi ble rike på er særlig bærekraftig.

Og jeg er ikke sikker på om vi nødvendigvis får et varmt og inkluderende samfunn av at det ytre fungerer bra. Det er noe med kulturen vår som ikke helt fikser det med fellesskap. Det faller oss ikke naturlig å snakke med fremmede, sitte for tett på bussen, invitere noen vi ikke kjenner så godt på middag, cafe, tur i skogen. Kanskje er det fordi vi bodde i hver vår dal så lenge, at vi har eneboliger med hage rundt og lengter til naturen. Kanskje er det havet. Eller vidda. Kanskje er det rikdommen vår eller selve det sosialdemokratiske sikkerhetsnettet der omsorg og velferd har flyttet ut av familien og vår synsvidde.

Selvpisking er en unyttig aktivitet. Og Obama har jo litt rett; det er mye med Norge som er helt fantastisk. Men kanskje nettopp derfor har vi kapasitet til å se litt på de andre sidene av vårt samfunn også; de sidene som skaper ensomhet, kulde og avstand.

Mindre Alene Sammen. Det er budskapet fra årets tv-aksjon som går til kirkens bymisjon. Temaet er utenforskap; denne allmennmenneskelige erfaringen av å falle litt på utsiden av strukturelle eller psykologiske årsaker. Det hadde vært fint med et krafttak på dette området. Gjerne en dugnad. I alle fall en styrket bevissthet om at ytre rammer og velsmurt demokrati ikke nødvendigvis holder til å skape et godt samfunn. Det er de enkelte møtene som gjør. Et hei, et varmt smil, en blikk-kontakt eller en liten prat. Alle mennesker trenger å bli sett. Vi kan være med på å bidra til det overfor hverandre.

Så kan kanskje Obama legge til «varme» neste gang han er på besøk.